Årsaker til 2.verdenskrig

Tyskland slet både politisk og økonomisk etter 1.verdenskrig. blant annet fordi de måtte betale høye krigserstatninger til seiersherrene. Dessuten mistet de sine oversjøiske kolonier som gav tyskland gode inntekter. Versailles traktaten krevde at Tyskland måtte avmilitæriseres. De mistet også havne byen Danzig som var en viktig korridor mot Østersjøen. Tyskeren følte dette svært ydmykende.

den verdensomspennende økonomiske krisen i 1929 førte til hyperinflasjon og stor arbeidsledighet, var det et perfekt tidspunkt for Adolf Hitler å komme til makten. I Januar 1933 kom Hitler til makten i Tyskland. Han startet med å undergrave Versailles traktatens militære restriksjoner, forsvarsbudsjettet ble økt og verne plikten ble gjeninnført.

Etter 1.verdenskrig ble nasjonalismen sterk i flere land og den utvidet seg til Fascisme i land som Tyskland, Italia og Japan. I Tyskland ble Hitler Diktator og gjorde drastiske forandringer i samfunnet. dette gikk særlig utover jøder.

JØDEDOMMEN I DAGENS NORGE

”Jødene ble forfulgt i Europa fordi de insisterte på sin annerledeshet”

Hvordan er jødenes vilkår for å holde fast på sine religiøse eller kulturelle identitet i dagens Norge ?

Jødene har en lang historie med forfølgelse og mye grusomhet. I Norge var det et forbud mot jøder fram til 21. Juli 1851. Det kom ikke akkurat en flom av jøder av etter at forbudet ble opphevet. Det var ikke før ca 40 år senere det var nok jøder til opprette en synagoge i Oslo. I dag bor det rund 1500 jøder i Norge. Det er i hovedsak i Oslo og Trondheim de fleste er bosatt, men de er også spredd utover landet. Det er en synagoge i Oslo og en i Trondheim.

I Norge er det religionsfrihet, det vil si at alle har rett til å velge og gi uttrykk for sin religion. Å ha toleranse for andre religioner og etniske grupper er viktige verdier i det norske samfunnet. Det gjør at flere religioner og kulturer kan leve ved siden av hverandre, og det gir gode muligheter for integrering i samfunnet. Jødene er godt integrert i samfunnet. Stortinget vedtok i 1999 at jødene, på grunn av inndratte formuer og eiendommer under 2.verdenskrig, skulle motta en restitusjon på 450 millioner kroner. Restitusjonen ble delt i en kollektiv og en individuell del. Med disse pengene skulle det sørges for at jødisk kultur og tro skulle minnes og utvikles i Norge, og også utenfor Norges grenser. Et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge skulle også opprettes. I dag er det et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og det er opprettet et jødisk museum i Oslo som skal formidle pålitelig informasjon om jødene.

Men det har også vært ”angrep” mot jødene i dagens Norge. Synagogen i Oslo har blitt utsatt for ulike angrep flere ganger. i juli 2006 advarte menigheten om å bære lett gjenkjennelig symboler, i frykt for overfall eller trakassering. Senere i 2006 ble synagogen i Oslo skutt på med atomvåpen. Synagogen blir i dag overvåket og beskyttet med sperringer.

Nå har jeg snart lest 3 av 3 bøker i fordypnings oppgava. Jeg har fortsatt noen sider igjen å lese i "kakerlakkene". frammover nå er det foredraget jeg må begynne å jobbe med.
som en innledning i frammføringen vil jeg si litt om hvorfor jeg valgte bøkene og hvorfor problemformuleringa ble som den ble, og litt hvordan jeg har jobbet.

Forfatteren av bøkene er Jo Nesbø, en norsk verdenskjent forfatter. I framføringen skal jeg ha en kort presentasjon av han. I de tre bøkene jeg har lest "rødstrupe", flaggermusmannen" og "kakerlakkene" møter vi politietterforsker Harry Hole. han løser mordsaker både i Norge og utlandet. I "flaggermusmannen" blir han sendt til Australia for å hjelpe til i etterforskningen på mordet av en norsk kvinne. I "kakerlakkene" blir han sendt til Bankok for å undersøke mordet på en norsk ambassadør.

Jeg har jo om oppbygningen av bøkene. Så jeg må finne noe støtte litteratur som kan hjelpe meg på dette området.

Knut Hamsun

Knut Hamsun representerer en ny type diktning i litteraturen i 1890 åra. Denne type diktning ble kalt for modernistisk litteratur. Hamsun var opptatt av å få fram det ubevisste sjellivet til menneskene, få fram følelser, fantasier og det indre mennesket.
I stedet for å skrive om problemene i samfunnet som de naturalistike dikterne gjorde, skrev Hamsun om sinnslivet til moderne mennesker som levde i nåtiden. Han skrev i jeg- form, dette var nytt og la fokuset på personens tanker, meninger, følelser og oppfattning av samfunnet.

Fordypningsoppgave

I norsk har vi en fordypningsoppgave hvor jeg har valgt å lese tre bøker av Jo Nesbø. Jeg har lest "Rødstrupe", holder på å lese "Flaggermusmannen" og har ikke begynnt på "Kakkerlakkene". Det er disse tre bølene jeg har valgt å lese.

Jeg valgte å lese bøker av Jo Nesbø fordi han er en kjent norsk krimforfatter, som har fått god omtale. Han er verdenskjent og anses som en av de beste innen sin genre. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt, for det jeg har lest til nå har vært kjempe bra og spennende.

I forhold til bøkene skal vi også svare på en problemstilling som vi har laget selv. Min problemstilling er hvordan bøkene til Jo Nesbø er komponert og hvordan han bruker komposisjonen av bøkene til å skape en spenning. jeg valgte en slik problemstilling fordi, i "Rødstrupe" var det mye veksling mellom nåtid og fortid og dette var med på å skape en spenning. Hvordan boken er komponert er tydelig et virkemiddel han bruker for å skape spenning, og derfor syntes jeg dette kunne være interessant å undersøke. Foreløpig har jeg ikke jobbet så mye i forhold til problemstillinga, men jeg får nok noen utfordringer der.

Som en avslutning på prosjektet skal vi ha en framføring hvor vi presenterer svaret på probemstillingen. Da er det om å gjøre å være kreativ så framføringen ikke blir kjedelig. Jeg kommer nok til å bruke power point for å gjøre den mer visuell. Ellers jeg har ikke tenkt så mye på foredraget ennå.

RØDSTRUPE

Rødstrupe er skrevet av den norske krimforfatteren Jo Nesbø. Han har skrevet en spennende krimroman.

I boka møter du Harry Hole som er politietterforsker. Sammen med hans kollega Ellen Gjelten etterforsker de en attentat sak. Saken viser seg å være veldig omfattende og handler om nazister, en attentat rifle og frontkjemper fra andre verdenskrig. Underveis møter du mange personer, både fra nåtid og fortid, som du blir kjente med. Det er litt vanskelig å holde styr på alle personene, spesielt mot slutten. Jo Nesbø oppnår spenning i boka ved å holde navnet på personer skjult. Vi får greie på personlige trekk, oppførsel, handling, tanker, men ikke hvem det er. Dette gjør så man bare må lese videre, og det får tankene i sving om hvem dette kan være. Boka hopper mye fram og tilbake i tid, den er inndelt i 10 hovedkapitler og mange små kapitler hvor overskriften innholder sted og dato, så det gjelder å følge med.

Det er en veldig godt skrevet bok som byr på mye spenning og noen overraskelser. Selv om det er mange personer å forholde seg til gjør det at boken aldri blir kjedelig, og det er hele tiden noe nytt som dukker opp. Det er absolutt en bok jeg anbefaler hvis du vil lese en kjempe god krimroman som du ikke klarer å legge fra deg.

DRØFT OM KJØNNSLEMLESTELSE AV KVINNER ER ET RELIGIØST ELLER KULTURELT FENOMEN.

Kjønnslemlestelse eller omskjæring blir ofte knyttet til islam, men norske muslimer har sagt at dette ikke har noe med religionen å gjøre. kjønnslemlestelse av kvinner er en grusom vold, det er forbudt i Norge, og mange muslimer støtter forbudet. Likevel har muslimer fra Afrika praktisert dette i Norge. Det er nettopp i Afrika denne tradisjonen er mest utbredt. Men det er ikke bare muslimer som omskjærer kvinner, også kristne og medlemmer av naturreligioner utøver denne tradisjonen i Afrika. Derfor er det mer en skikk som blir utøvd i Afrika som en del av kulturen der, og ikke en del av den muslimske religionen.

Konflikten om kjønnslemlestelse er en religiøs eller kulturell tradisjon kommer opp når de som følger tradisjonen begrunner den religiøst. En av de fire lovskolene i sunniislam godkjenner faktisk omskjæring av kvinner. Dette gir bakgrunn til å begrunne skikken religiøst for muslimer, men ikke for de kristne eller medlemmene av naturreligioner i Afrika. I og med at omskjæring av jenter ellers i den muslimske verden ikke er mye utbredt, viser det til at omskjæring er en del av kulturen. Dermed mener jeg at kjønnslemlestelse av kvinner er et kulturelt fenomen

Retorisk analyse

Retorisk analyse av en partileder i valgdebatt høsten 2009.

Jeg valgte å analysere Erna Solberg i denne debatten.

Publikum i denne debatten er jo velgerne. Det er velgerne politikerne må appellere til og overbevise velgerne om å velge demmes parti. Det er en formell debatt som går på tv, og mange ser på. Politikerne må passe på å holde seg til sakene og at de er presise og bruker et språk som alle forstår.

For Erna Solberg er det viktig å få fram kjerne sakene til høyre. Og å framstå som en Person som er seriøs med selvtillit og tro på det hun sier. Det er på denne måten hun gjør seg troverdig ved å være seriøs og ha selvtillit og troen på seg selv og høyre.

Med innleggene forsøker hun å opplyse velgerne om høyres kjerne saker og hva de står for. Hun prøver selvfølgelig å overbevise velgerne om å stemme høyre. Innleggene går ut på bedre skole, bedre næringsliv med fokus på fremtiden, muligheter for alle, små og mellomstore bedrifter. Hun begynner ofte med skolen, deretter kommer næringsliv og bedrifter, tilslutt kommer det at de vil hjelpe de som har falt utenfor. Det siste innlegget kan vekker følelser som medlidenhet hos mottakerne.

I framførelsen av innleggene snakker Erna Solberg med en rolig stemme med mye selvtillit, samtidig som hun er engasjert. Kroppsspråket hennes er kontrollert og hun bruker hendene på en inkluderende måte.

Jeg syntes innleggene har en intern høvelighet. Innhold og komposisjon er tenkt gjennom og hun har valgt en stil og framføring som passer til. Den eksterne høveligheten syntes jeg også fungerer, hun er lett å forstå, dermed er det lett for mottakerne å få med seg saken, og det er viktig for omstendigheten.

Hun angriper ikke partier men kritiserer dem noe som ofte er litt skjult fordi hun begynner å snakke om sitt parti først og trekker linjer til det partiet hun kritiserer.

Jeg syntes Erna Solberg virker overbevisende med det hun sier fordi hun virkelig tror på det hun sier og har en selvtillit og en seriøsitet når hun sier det. Argumentasjonene syntes jeg også er bra fordi hun ikke direkte angriper partier, men kritiserer dem på en litt indirekte måte.

VALG 09

Vi har fått i oppgave å sammenligne politiske partier og se på noen sentrale forskjeller. Jeg valgte å sammenligne Arbeiderpartiet og Høyre, og se på områdene arbeid, skole og helse. Vi skulle også undresøke om partiene brøt med idealene fra opplysningstida.

ARBEIDERPARTIET VS HØYRE

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som bygger sin politikk på verdiene frihet, likhet og solidaritet De ønsker seg et samfunn som gir like muligheter til alle uansett bakgrunn. For at alle skal ha like muligheter må fellestjenester, som foreksempel skole og helse, finansieres av det offentlige. Det gjøres blandt annet gjennom skatter og arbeiderpartiet vil at alle skal betale skatt etter evne.

Høyres grunnverdier er frihet, ansvar og mangfold. Høyre vil styrke verdiskapningen så flere får arbeidsplasser og et trygt grunnlag for framtidig velferd. Med samfunnets stadige forandring mener høyre politikken må ta vare på mennesker, prinsipper og verdier, og ikke systemer og samfunnsmodeller. Høyre tar utgangspunkt i dagens samfunn og vil bygge videre på det som er bra, men de er ikke redde for å gjøre forandringer.

ARBEID: Den viktigste saken for arbeiderpartiet er, og har alltid vært, arbeid til alle. De ønsker også et arbeidsliv som er mer inkluderende og menneskevennlig Arbeid er nødvendig for egen inntekt og for å skape, derfor satser arbeiderpartiet på en aktiv næringspolitikk som sikrer arbeisplasser og som gir verdiskapning. Dette vil sikrer gode velferdstjenester til alle.

ARBEID: Høyre ønsker å skape en god næringspolitikk som er nyskapende, og som sikrer gode arbeisplasser nå og I fremtiden. De ønsker å satse på forskning, innovasjon, samferdsel og energi for å hevde seg I den globale konkurransen. De ønsker å skape et arbeidsliv hvor alle skal få bidra. Høyre vil gi de som har falt utenfor abeidsmarkedet en ny sjangse.

HELSE: Arbeiderpartiet vil få de ulike delene i helsevesenet til å samarbeide bedre for å forbebygge bedre, behandle flere og korte ned ventetiden. I Norge har alle den samme retten til god helsehjelp og blir du syk skal du få den beste behadlingen og hjelpen så fort som mulig.

HELSE: Høyre vil ha et offentlig velferdstilbud som tilpasser seg enkelt mennesket og gir det hjelp når det trenger det. Familier med funksjonshemmede må få støtte og avlastning. Syke og elder må få sykehusplass og nødvendig hjemmetjeneste, hvis de vil bo hjemme. Høyre ønsker at menesker som trenger hjelp til dagligdagse gjøremål skal ha frihet til å styre sin egen hverdag.

SKOLE: Arbeiderpartiet vil satse på en mangfoldig fellesskole som vil gi god læring for alle barn og et sosialt felleskap. Det skal sikres god og gratis utdanning til alle barn, uavhengig av bakgrunn. Det trengs flere lærere med mer kompetanse og flere undervisningstimer for å skape mer kunnskap I skolen. I skolen har de fokuset spesielt på tre utfordringer. For mange barn lærer ikke å lese, skrive og regne godt nok. For mange ungdommer fullfører ikke videregående skole. Det trengs flere og bedre lærere for å sikre alle barn læring.

SKOLE : Høyre vil ha en god offentlig skole hvor alle skal kunne lære seg å lese, skrive og regne. De vil bruke skolen til å bygge barn og unges selvtillit og mener kunnskap er viktig så elevene får følelsen av å mestre. Skolen skal gi alle elever utfordringer under hele skolegangen. I barneskolen vil høyre øke antall timer til 30 timer I uka og flere lærere med kompetanse. Høyre vil ha karakterer tidligere inn i skolen. De vil også ha en mer privatisering av skolen.

Jeg syntes ikke disse partiene brytet med opplysningstidens idealer som blandt annet gikk ut på frihet, likhet og rett til liv. Partiene vil gi alle muligheter og frihet til å velge. Begge partiene bygger sin ideologi på tanker og idealer fra opplysningstida.

I norsk har vi hatt litt om adaptasjon. En adaptasjon vil si å gjennskape tekster i et annet medie enn det opprinnelig er i, foreksempel fra bok til film.  

For å se litt nærmere på  adaptasjon  så vi først filmen "min misunnelige frisør", deretter leste vi novella, "den misunnelige frisør". I dette tilfellet har novella også blitt en film. Oppgaven er nå å analysere adaptasjonen mellom novella og filmen.

hovedhandlingen i novella og filmen er ganske lik, det handler om Bent, som er en middelaldrende mann som er ganske enkel og alminnelige. Han jobber som portør på rikshospitalet og i hverdagslivet følger han sine rutiner. Den siste fredagen i annenhver måned går han til sin faste frisør Frank, noe han har gjort  helt siden han boseatte seg. En fredag hvor han egentlig skal til Frank for å klippe seg, går han innom en av de nye frisørkjedene og får seg en ny sveis. Han føler seg som en nye mann, dette blir lagt merketil av Susi, som han er betatt av. Dette nye valget til Bent fører til at Frank blir misunnelig og sjalu, og han prøver å gjøre det han kan for å få Bent til å få dårlig samvittighet.  

 Det er også en del ulikheter mellom filmen og novella. I novella er det en kisok hvor Susi jobber, Bent er litt betatt av henne. Han går også til koisken og leier filmer og kjøper smulteringer på natta, noe som fører til at han legger på seg. I filmen er det ingen kisok, og Susi er en ny nabo som har hukomelsestap. I filmen er Susi en mye viktigere person for handlingen i forhold til novella, hvor hun egentlig ikke har så mye med handlingen å gjøre. I filmen forelsker Bent og Susi seg noe som også fører til at Frank blir sjalu og misunnelig fordi han føler han mister Bent. Jeg syntes det er dette trekant dramaet som foregår i filmen som er den største forandringen fra novella. I novella får Bent en truende telefon fra en av kundene til frank etter han har klippet seg hos en annen frisør, det skjer ikke i filmen. I filmen deltar Frank i NM for frisører for å bevise for Bent at han er like flink som de nye frisørene, dette er ikke med i novella. Personene er også forandret, Bent er tynn og ikke små feit som i novella, det er heller Frank som er litt rund i filmen, han blir framstilt som mager i novella. Slutten i filmen og novella er ganske ulik, i filmen er det en lykkelig slutt hvor det virker som Bent, Susi og Frank kommer overens og er glade. I novella ender det med at Frank klipper Bent  skallet og man sitter ikke igjen med en følelse av en god slutt.     

Selvom det er noen forandringer i hendelsene og personene i filmen vil jeg si at temaet er likt i både novella og filmen, sjalusi eller misunnelse.

Min blogg

Hei !
Dette er min skoleblogg. Den skal brukes til å legge inn faglige innlegg innenfor fagene norsk, historie og religion og etikk. Det var læreren vår som kom med forslaget, og de fleste syntes det virket som en spennende idè, så sånn ble det. Jeg har ikke sett på så veldig mange blogger før, men jeg har et inntykk av at mange skriver om hva de gjør dag og natt. Jeg syntes ikke det er så veldig interessangt å lese om. Men detter blir sikkert supert!