Retorisk analyse av en partileder i valgdebatt høsten 2009.
Jeg valgte å analysere Erna Solberg i denne debatten.
Publikum i denne debatten er jo velgerne. Det er velgerne politikerne må appellere til og overbevise velgerne om å velge demmes parti. Det er en formell debatt som går på tv, og mange ser på. Politikerne må passe på å holde seg til sakene og at de er presise og bruker et språk som alle forstår.
For Erna Solberg er det viktig å få fram kjerne sakene til høyre. Og å framstå som en Person som er seriøs med selvtillit og tro på det hun sier. Det er på denne måten hun gjør seg troverdig ved å være seriøs og ha selvtillit og troen på seg selv og høyre.
Med innleggene forsøker hun å opplyse velgerne om høyres kjerne saker og hva de står for. Hun prøver selvfølgelig å overbevise velgerne om å stemme høyre. Innleggene går ut på bedre skole, bedre næringsliv med fokus på fremtiden, muligheter for alle, små og mellomstore bedrifter. Hun begynner ofte med skolen, deretter kommer næringsliv og bedrifter, tilslutt kommer det at de vil hjelpe de som har falt utenfor. Det siste innlegget kan vekker følelser som medlidenhet hos mottakerne.
I framførelsen av innleggene snakker Erna Solberg med en rolig stemme med mye selvtillit, samtidig som hun er engasjert. Kroppsspråket hennes er kontrollert og hun bruker hendene på en inkluderende måte.
Jeg syntes innleggene har en intern høvelighet. Innhold og komposisjon er tenkt gjennom og hun har valgt en stil og framføring som passer til. Den eksterne høveligheten syntes jeg også fungerer, hun er lett å forstå, dermed er det lett for mottakerne å få med seg saken, og det er viktig for omstendigheten.
Hun angriper ikke partier men kritiserer dem noe som ofte er litt skjult fordi hun begynner å snakke om sitt parti først og trekker linjer til det partiet hun kritiserer.
Jeg syntes Erna Solberg virker overbevisende med det hun sier fordi hun virkelig tror på det hun sier og har en selvtillit og en seriøsitet når hun sier det. Argumentasjonene syntes jeg også er bra fordi hun ikke direkte angriper partier, men kritiserer dem på en litt indirekte måte.