Knut Hamsun

Knut Hamsun representerer en ny type diktning i litteraturen i 1890 åra. Denne type diktning ble kalt for modernistisk litteratur. Hamsun var opptatt av å få fram det ubevisste sjellivet til menneskene, få fram følelser, fantasier og det indre mennesket.
I stedet for å skrive om problemene i samfunnet som de naturalistike dikterne gjorde, skrev Hamsun om sinnslivet til moderne mennesker som levde i nåtiden. Han skrev i jeg- form, dette var nytt og la fokuset på personens tanker, meninger, følelser og oppfattning av samfunnet.

Fordypningsoppgave

I norsk har vi en fordypningsoppgave hvor jeg har valgt å lese tre bøker av Jo Nesbø. Jeg har lest "Rødstrupe", holder på å lese "Flaggermusmannen" og har ikke begynnt på "Kakkerlakkene". Det er disse tre bølene jeg har valgt å lese.

Jeg valgte å lese bøker av Jo Nesbø fordi han er en kjent norsk krimforfatter, som har fått god omtale. Han er verdenskjent og anses som en av de beste innen sin genre. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt, for det jeg har lest til nå har vært kjempe bra og spennende.

I forhold til bøkene skal vi også svare på en problemstilling som vi har laget selv. Min problemstilling er hvordan bøkene til Jo Nesbø er komponert og hvordan han bruker komposisjonen av bøkene til å skape en spenning. jeg valgte en slik problemstilling fordi, i "Rødstrupe" var det mye veksling mellom nåtid og fortid og dette var med på å skape en spenning. Hvordan boken er komponert er tydelig et virkemiddel han bruker for å skape spenning, og derfor syntes jeg dette kunne være interessant å undersøke. Foreløpig har jeg ikke jobbet så mye i forhold til problemstillinga, men jeg får nok noen utfordringer der.

Som en avslutning på prosjektet skal vi ha en framføring hvor vi presenterer svaret på probemstillingen. Da er det om å gjøre å være kreativ så framføringen ikke blir kjedelig. Jeg kommer nok til å bruke power point for å gjøre den mer visuell. Ellers jeg har ikke tenkt så mye på foredraget ennå.

RØDSTRUPE

Rødstrupe er skrevet av den norske krimforfatteren Jo Nesbø. Han har skrevet en spennende krimroman.

I boka møter du Harry Hole som er politietterforsker. Sammen med hans kollega Ellen Gjelten etterforsker de en attentat sak. Saken viser seg å være veldig omfattende og handler om nazister, en attentat rifle og frontkjemper fra andre verdenskrig. Underveis møter du mange personer, både fra nåtid og fortid, som du blir kjente med. Det er litt vanskelig å holde styr på alle personene, spesielt mot slutten. Jo Nesbø oppnår spenning i boka ved å holde navnet på personer skjult. Vi får greie på personlige trekk, oppførsel, handling, tanker, men ikke hvem det er. Dette gjør så man bare må lese videre, og det får tankene i sving om hvem dette kan være. Boka hopper mye fram og tilbake i tid, den er inndelt i 10 hovedkapitler og mange små kapitler hvor overskriften innholder sted og dato, så det gjelder å følge med.

Det er en veldig godt skrevet bok som byr på mye spenning og noen overraskelser. Selv om det er mange personer å forholde seg til gjør det at boken aldri blir kjedelig, og det er hele tiden noe nytt som dukker opp. Det er absolutt en bok jeg anbefaler hvis du vil lese en kjempe god krimroman som du ikke klarer å legge fra deg.

DRØFT OM KJØNNSLEMLESTELSE AV KVINNER ER ET RELIGIØST ELLER KULTURELT FENOMEN.

Kjønnslemlestelse eller omskjæring blir ofte knyttet til islam, men norske muslimer har sagt at dette ikke har noe med religionen å gjøre. kjønnslemlestelse av kvinner er en grusom vold, det er forbudt i Norge, og mange muslimer støtter forbudet. Likevel har muslimer fra Afrika praktisert dette i Norge. Det er nettopp i Afrika denne tradisjonen er mest utbredt. Men det er ikke bare muslimer som omskjærer kvinner, også kristne og medlemmer av naturreligioner utøver denne tradisjonen i Afrika. Derfor er det mer en skikk som blir utøvd i Afrika som en del av kulturen der, og ikke en del av den muslimske religionen.

Konflikten om kjønnslemlestelse er en religiøs eller kulturell tradisjon kommer opp når de som følger tradisjonen begrunner den religiøst. En av de fire lovskolene i sunniislam godkjenner faktisk omskjæring av kvinner. Dette gir bakgrunn til å begrunne skikken religiøst for muslimer, men ikke for de kristne eller medlemmene av naturreligioner i Afrika. I og med at omskjæring av jenter ellers i den muslimske verden ikke er mye utbredt, viser det til at omskjæring er en del av kulturen. Dermed mener jeg at kjønnslemlestelse av kvinner er et kulturelt fenomen