Martin Tranmæl

Presenter en historisk person og drøft hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger.

MARTIN TRANMÆL

Martin Olsen Tranmæl ble født 27.juni 1879 i Melhus i Sør-Trøndelag. Han var bondesønn og vokste opp på gården Tranmælsøien. Tranmæl var en leselysten gutt og fikk mye kunnskap gjennom å lese. Som bondefamilie var det venstre som gjaldt, og han fikk politisk innflytelse fra familien gjennom mang politiske diskusjoner. Å gå fra bondestanden til arbeiderklassen var vanlig på den tiden, og det samme gjord Martin Tranmæl. Han gikk i malerlære og ble etter hvert bygningsarbeider i Trondheim. I Trondheim brøt han med venstre og ble med i Arbeiderpartiet. I Trondheim var han også med å starte en ny arbeideravis i 1899, nemlig Ny Tid. I 1912 ble han også redaktør for denne avisen, det benyttet Tranmæl som en av hans viktigste politiske kanaler.

I 1900 dro han til USA. Der levde han av malerjobber og hans kunnskaper om bygningsarbeid kom godt med. Han var selvfølgelig også politisk aktiv og var engasjert i amerikansk fagbevegelse. Han observerte, leste og lærte. Hjem sendte Tranmæl reisebrev til Ny Tid om amerikansk politikk, streike kamper og hvor aggressivt de ble ført, og den offentlige støtten kampene fikk av politi og militære. Martin Tranmæl var i USA i en fem års periode fra 1900 til 1905, og det viktigste han tok med seg hjem var nye kunnskaper om organisasjonsform og virkemåte.

Da Martin Tranmæl kom tilbake til Norge ble han ansatt som journalist i Ny Tid. Han skrev om hans nye ideer om organisering av fagbevegelsene. Han engasjerte seg også mye i arbeiderpartiet, og i 1906 ble han valgt som delegat til landsmøtet. På landsmøtet var Tranmæl en av de ledende som var med på å få vedtatt strengere disiplin bestemmelser, større avstand til samarbeide med borgerlige partier og et klarere antimilitærisk program. Dette førte til en radikalisering av Arbeiderpartiet, og for Tranmæls del førte det til at han ble innvalgt i partiets landsstyre. Tranmæl sitt politiske hjem var likevel i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I Trondheim var han formann for forbundets lokallag. For ungdomslagene var allmenne politiske og ideologiske spørsmål viktig og det var gjennom dette partiet Tranmæl fikk start på sin karriere og hans politiske ideer fikk løpe fritt. i 1912 var han agitator for forbundet og reiste på turne over hele Sør-Norge. Gjennom hans taler ble han kjent over natten i hele Norge.

Tranmæl var en reiselysten mann og opptatt av verden. Han fikk derfor inspirasjon og impulser fra hendeleser og politikk ute i verden. Særlig var han opptatt av arbeiderbevegelsene og demmes revolusjonære måte å drive på. Spesielt i USA, Frankrike og Storbritannia var arbeiderorganisasjonene revolusjonære. De bygget på klassesolidaritet, bruk av nye kampmidler som sympatistreik, sabotasje og obstruksjon samtidig som de var organisert i lokale samorganisasjoner og ikke fagforbund. Disse prinsippene ble nedfelt i Trondheimsresolusjonen og i Tranmæls organisering av Fagopposisjonene av 1911. Tanken til Martin Tanmæl var ”revolusjonær masseaksjon”. Han ønsket et lykkeligere og mer rettferdig, sosialistisk samfunn som skulle komme av folkets aktivitet gjennom streiker og demonstrasjoner.

Tranmæl var en fantastisk taler, og som Haakon Lie har skrevet, et bål av vilje. Etter storindustrialiseringen av Norge var det en stor vekst i arbeiderklassen. Dette førte til at mange sluttet seg til Tranmæl og opposisjonen. Med bolsjevikrevolusjonen i Russland og en revolusjonsbølge i andre land mente Tranmæl at det var muligheter for revolusjon i Norge også. På en landskonferanse for arbeiderrådene oppfordret han til massestreik, militæraktion og mente Norge nå var midt i en revolusjon. I 1918 inntok fagopposisjonene ledelsen i arbeiderpartiet etter flertall på landsmøtet, og programfestet sin politikk. Arbeiderpartiet erklærte seg revolusjonært og Martin Tranmæ ble valgt til partisekretær. I 1919 ble arbeiderpartiet med i den kommunistiske internasjonale Komintern. Men da medlemsbetingelsen, moskvatesene, kom i 1920 var Tranmæl skeptisk til videre medlemskap, men ble overbevist om at det var nødvendig politisk. Som følge av videre medlemskap i komintern førte det til en splittelse i arbeiderpartiet i 1921, og dannelsen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Tranmæl jobbet i de neste årene med å få Arbeiderpartiet ut av Komintern, men møtte motstand. I november 1923 fikk tranmæl flertall for å melde seg ut av komintern og arbeiderpartiet meldet seg ut. De som ville bli værende dannet Norges kommunistiske parti.

På grunn av splittelsen i Arbeiderpartiet ville ikke LO samarbeide. Etter oppfordringer fra LO og trolig en god innsats fra Martin Tranmæl ble derfor partiet igjen samlet i 1927. Det ble opprettet en samarbeidskomité mellom Arbeiderpartiet og LO. To mann fra hver organisasjon skulle sitte i denne mektige komiteen og Martin Tranmæl var fast medlem helt fram til 1959. På denne tiden var han medlem i arbeiderpartiets sentralstyre, kongressvalgt medlem i LO`s sekretariat og redaktør i Arbeiderbladet. Dette gjorde han til en av de mektigste politikerne og gav han en enestående maktstilling i arbeiderbevegelsen. Redsel for fascisme og massearbeidsløshet var samfunns problemer under den sosiale krisen i 1930-årene. Martin Tranmæl var en motor i den store snu opprasjonen som måtte settes i gang. For å redde folket måtte arbeiderpartiet etter hvert skifte politisk linje å bruke statsmakt for å skape arbeidsplasser og redde økonomien. Martin Tranmæl kom med slagordet ”hele folket i arbeid, flertallet og regjeringsmakten til Arbeiderpartiet!”. Endringen av politikken førte til at arbeiderpartiet fikk regjeringsmakten i 1935, styrt under Johan Nygaardsvold.

I årene fram mot krigen jobbet arbeiderpartiet for å bygge opp den norske velferdsstaten og forholdene ble mye bedre i landet. Tranmæl var opptatt av å ruste opp forsvaret tross den negative holdningen fra arbeiderpartiet. Han ble også medlem i Nobel komiteen i denne perioden.

Under krigen oppholdt Tranmæl seg i Sverige i Stockholm hvor han jobbet aktivt for Norges sak og holdt foredrag. Han jobbet med planleggingen av etterkrigs politikken, og ved frigjøringen var Tranmæl med på å reetabler arbeiderpartiet og forme den nye politikken. Han fortsatte som redaktør for arbeiderbladet fram til 1949, da gikk han av med pensjon. Hans politiske innflytelse og engasjement fortsatte hele hans liv. Han var med å forme arbeiderpartiets nye program ”grunnsyn og retningslinjer” i 1949. Han var medlem av samarbeidskomiteene frem til 1959, og satt i arbeiderpartiets sentral styre frem til 1963. I 1967 døde han 88 år gammel. Han kommer alltid til å bli husket for sine taler evner og hans store politiske engasjement som har vært med å forme vår velferdsstat.

Store norske leksikon, snl.no, 28.02.10. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Martin_Tranm%C3%A6l/utdypning

http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Tranmael-Martin

http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Tranmæl

Ekteskapsloven

Den nye ekteskapsloven trådde i kraft fra 01.01.2009

Den gir blant annet to personer av samme kjønn lov til å inngå ekteskap. Jeg syntes dette er bra fordi to personer av samme kjønn har like mye rett til å gifte seg som to personer av motsatt kjønn.

Det er ikke lov å gifte seg før man er fylt 18 år. Dette syntes jeg er bra ikke er lov fordi det er ikke nødvendig for to under 18 år å gifte seg. Livet har så vidt begynt når en er 18 år og det er mye som kommer til å forandre seg. Det er også en fin beskyttelse for de under 18 år, hvis det for eksempel er et forhold mellom en under 18 og en over 18 år. Hvis det likevel er noen under 18 som ønsker å gifte seg må de få samtykke fra foresatte og fylkesmann. Det må være en god grunn for at det skal bli godkjent. Det er bra det er ganske strengt å få gifte seg som mindreårig.

I følge loven er det ikke lov til å gifte seg med noen i rett opp eller nedstigende linje, altså foreldre og barn. Men det er lov å gifte seg for fetter og kusine, tante og nevø og onkel og niese. Jeg mener dette blir litt for nær familie. At jeg kan gifte meg med for eksempel fetteren min er litt sykt å tenke på.

Det er ikke lov til å tvinge noen til å gifte seg, det må være frivillig fra begge parter. Hvis man gjør det kan man få fengselstraff på inntil 6 år, det gjelder også for medvirkning. For å forhindre ufrivillige ekteskap er det veldig bra å ha en slik lov. I de tilfellene det er et tvangsekteskap er det kanskje vanskelig å si ifra om tvangen, men denne loven gjør det lettere å bli hørt.